tirsdag, november 29, 2005

Hans Eriks julekalender

Om kun faa dager er julemaaneden desember i gang. Og i den forbindelse kan du hver dag i steden for aa aapne en gaameldags julekalenderluke heller logge deg paa denne siden for aa foelge med paa Hans Eriks Julekalender. Premieren vil naturligvis vaere den 1. desember. Da starter nedtellingen 24 - 23 - 22...ja du forstaar poenget. Hans Eriks julekalender vil ta deg med paa en ny, spennende og utfordrende reise paa jakt etter julen.


Hans Eriks Julekalender 2005

mandag, november 28, 2005

Sykkeltur i Soweto


Weiby er tilbake i Durban naa etter en lang og god reise i tid og rom (?).
Oppholdet i Swaziland var veldig bra, og paa vei tilbake til Durban tok jeg turen innom Johannesburg og Soweto. Paa faa dager opplevde jeg en hel del spennende og interessant. Jeg var i dyrehagen og saa Afrikas eneste isbjoern, hvite loever, brunbjoern, tiger og til og med en gorrrilla.
En annen dag var jeg ved menneskehetens vugge (cradle of human kind). I dette omraadet, som er paa UNESCO's World Heritage Liste var jeg dypt inne i grotter, og oppdaget at kanskje det er jeg som er the missing link....
Ellers var jeg opp i Afrikas hoyeste bygning, kvalifiserer til betegnelsen taarn tror jeg (Carlton center), hvor jeg saa utover Johannesburg som er en av de byene i verden med flest plantede traer. Dessuten er dette byen for serioes shopping, og jeg fikk kjoet baade bukse og skjorte paa et av byen mange luksuriose handlesentre. Foelte virkelig paa Afrikas harde kontraster der jeg satt og spiste pizza i sus og dus etter aa ha reist fra Swazilands enkle hverdag...
I Soweto besoekte jeg Lebo og kjaeresten Maria (som har gaatt i klassen min). Jeg bodde der i et par dager og paa sykkeltur rundt i townshippen fikk jeg se baade Nelson Mandelas tidligere hjem, Winnie Mandelas nuvaerende bosted, en diger villa, samt Desmond Tutus hvitmalte hus. Soweto var et fascinerende sted. Foelte meg veldig trygg, og fikk nesten foelelsen av at dette var det perfekte samfunn, hvor barna lekte i gatene og alle smiler og vinker naar en sykler forbi. Det er et veldig sammensatt samfunn. Med alle slags standarder, fra pappskur til luksus villaer. Men det er nok flest enkle murhus, tett i tett i tett.

lørdag, november 19, 2005

Tiden gaar saa fort

Naa er det faktisk under en maaned til jeg atter staar paa bar bakke paa norsk jord. En spennende tid gaar jeg i moete.

Tre uker i Swaziland er snart forbi. Tre uker med hanegal hver morgen klokken fem og seks og syv. Gled deg Pappa, den hanen er gal. (Pappa kommer hit om ikke lenge, Nhlangano blir ikke kvitt Weiby'ene saa lett). Jeg ble forresten i dag presentert for hele Nhlangano by utenfor Nhlangano Mall som Hans Perweiby.

Smiles of Africa


Det er altsaa ikke bare elendighet i denne verdensdelen. Her er noen glimt av smil fra mennesker jeg har møtt

fredag, november 18, 2005

Hoyt aktivitetsnivaa i Afrika

I morgen, Lordag, staar NATICC i bresjen for World AIDS Day arrangement i Nhlangano. I dag har all sammen (meg selv inkludert) jobbet hardt med brosjyrer, bannere, t-skjorter etc for aa faa alt klart til morgendagens arrengement, med mottoet: "STOP AIDS. Keep the Promise". Her har de tilfoet en lokal variant hvor de fokuserer paa menn, og sier; "Men, Stop Aids, Keep the Promise". Fotballturnering i regi av NATICC og World Aids Day startet i morgen, og vil paagaa i ukene fremover. Men i morgen er det konsertet, taler, parlamentsmedlemmer og t-skjorter som staar i sentrum. Er det noe jeg som etnograf i Nhlangano har laert er det at t-skjorter er uhyre viktig i det Swazilandske samfunn. Uten t-skjorter - ingen aksjon. T-skjorter foerer visstnok til krigslignende tilstander her, saa det blir spennende aa se i morgen hvordan det gaar, naar kun utvalgte gjester skal faa t-skjorter pluss medlemmer av NATICC Friends Network. Det blir spennende ja.

For spesielt interesserte kan det opplyses om at en etnograf er en som bruker etnografisk metode for aa tilegne seg kunnskap om noe... Kan jo sitere min egen research proposal:
Ethnography is explained by Taylor (1989) as a “basic form of social research involving making observations [and] gaining data from informants” by participating actively in the research environment, however without structuring it. (Taylor 1989:34). I will be watching what happens, listen to what is being said, asking questions; through conversations and through semi structured face to face interviews of key informants who are the employees at Nhlangano Aids Training, Information and Counselling Centre (NATICC).

Saa det er det jeg driver med her. Til mandag tror jeg forovrig kaller det en dag, og reiser videre paa min ferd. Planlegger en tur til SOWETO foer jeg maa tilbake til Durban.
Siste nytt er at Kristin Wennesland kommer paa besoek en langhelg i begynnelsen av desember. Takk Krish, for ENDA ET BESOEK. (Hun gor visst aldri opp... minner om en bryktet mail...).
Sist men ikke minst vil jeg etter oenske fra Ivar vise noen glimt fra Nhlangano. En by preget av daarlig vedlikeholdte gater, høns, rød jord, omkringliggende skog, og et yrende folkeliv... frem til klokken 18.00. Da er det stille.

onsdag, november 16, 2005

Nhlangano vs Hirtshals

I serien om sammenlignbare byer skal vi i dag sammenligne Swazilands 4. stoerste by med Nord-Jyllands submetropol, Hirtshals. Denne vakre havnebyen i Danmark har de aller fleste nordmenn et forhold til. Ikke like mange har et forhold til Nhlangano, men de som har det har ofte et sterkt forhold.
Begge byene har en populaer slakter. Ingen av byene utstraaler et sterkt kall til langtidsopphold. Mens Hirtshals er en travel havneby, er Nhlangano en innlandsby langt fra hav, og egentlig noen vannkilder.

I Nhlangano er det et bygg som tilhoerer Maersk, med endel Maersk containere utenfor. Maersk staar ogsaa sterkt i Hirtshals, og jeg vil anta at det ofte er Maersk containere i byen.

Det er en golfbane i Nhlangano, Hirtshals kunne nok hatt en golfbane.

Det er et flott hotell i Nhlangano med basseng. I Hirtshals er det flere hoteller med bassenger. Disse er populaere. Hotellet i Nhlangano er ikke saerlig travelt.

mandag, november 07, 2005

1100 kilometer og like langt


Selv en etnograf trenger ferie, og denne helga forlot Hans Erik penn, papir, lydopptaker og datamaskin i Swaziland, tok med seg kamera og bilnoekler og kjoerte av gaarde. Maalet var en dal og noen fjell like nord for Swaziland. Skjoent like nord var det vel ikke... Omtrent 400 kilometer (og like blid) etter take off fra Nhlangano fant han en backpacker i Mpumalangas hovedstad Nelspruit. Etter pizza og is paa henholdsvis Debonairs Pizza og Steers fant han seg til rette paa Nelspruit Backpackers. Sove gjorde han ikke foer etter lange samtaler med to engelske, en spanjol og en rar hvit fyr fra Namibia som likte aa gaa gjennom alle mulige nasjonalparker (mens han gikk pleide han ikke aa spise, kun drikke vann) og et par slag biljard med de samme menneskene (minus spanjolen som gikk til sengs tidlig. Han var ute og syklet. Han hadde syklet fra Johannesburg, og forstod ikke saerlig mye engelsk).

Dagen etter var Hans og Camryen tidlig oppe, klare for litt serious sightseeing. Startet opp med the pinnacle, en fjelltopp som stakk opp av jungelen. Deretter var det God's Window, utsikt over Rain Forest(ekte regnskog), three Rondavels (tre fjelltopper), Potholes (flotte jettegryter), underjordiske grotter som hette Echo Caves (det var lite ekko der, men god akustikk), en gammel gullgraverby, og til slutt ankomst til byen Sabie, hvor Hans fant seg en ny backpacker. Middagen ble inntatt paa en noe kitch restaurant i Sabie som var bygd rundt temaet tog (fasaden var en ekte togvogn, men inne og paa verandaen paa baksiden var det dekorert med snurrende vindmoeller, en levende papegoye, to kopier av statuen Maneken Pis, etc etc). Senere paa kvelden ble han med en Israeler og en gjeng fra Italia paa tur til en foss. Ganske kult. Der saa de lysende sopp i skogen, og det var faktisk fasinerende aa se en 70 meter hoy foss i stummende moerke.

Saa ogsaa endel uvanlige dyr denne dagen. Et par kameler utenfor Echo Caves vant prisen for mest uvanlige dyr (delt plassering sammen med Lamaen samme sted).

Sondag kjorte jeg (nok 3.person naa) via en kafe i Nelspruit (Mugg and Bean, hvor jeg hadde frokost og leste Sunday Times, tilbake til Swaziland. Tilsammen tilbakela jeg altsaa 1100 kilometer paa omlag 52 timer. Det foeltes lenger. Tross alt opplevde jeg endel, og saa mange severdigheter sammen med endel andre turister (blant annet japanere, samt tre nordbenn fra Bergen som bl.a. var paa jakt). Alt i alt en bra helg.

Naa er jeg tilbake i Nhlangano, Swaziland, hvor jeg fortsetter mine etnografiske, eller sosialantropologiske metoder for aa innhente materiale til min rapport fra NATICC (www.naticc.org). Og i dag var det moete her med ca 12 amerikanske fredskorpsere. Etter moeter hadde jeg lunsj med noen av dem paa en av Nhlanganos fortauskafeer (ikke saa mange av dem forovrig).

Minner igjen om "flickr"-linken til hoyre hvor flere av leserne vil finne bilder av seg selv og begivenheter de kanskje kjenner igjen. Nye bilder er lagt til i dag (skjonner ikke helt hvordan jeg sorterer bildene da...).

Until next time, have a good one. For Weiby's World i Swaziland, Hans Erik Weiby.

onsdag, november 02, 2005

Etnografen paa plass i Swaziland

Da var Weiby tilbake i Swaziland. Denne gang som etnograf for aa forske. Det vil si observere og intervjue. Etnografens metoder er ikke helt innarbeidet. Men han prater med folk, og kikker ivrig rundt seg. Han sliter litt med aa definere sin egen rolle ettersom han kjenner de fleste som er paa senteret han forsker paa. Han skal kartlegge senteret og finne ut litt av hvert om deres verdier og metoder. En deskriptiv organisasjons etnografi kan man kalle det for. Senteret har forresten nettopp lansert sin egen web-side. Saa naa er det bare aa signe opp for aa bli international friend of NATICC. Adressen er www.naticc.org

Det er meget varmt her, over 30 grader baade i dag og i gaar. En lang joggetur i gaar kveld var fantastisk, paa roede jordveier, solnedgang, gresshoppelyder, ellers stillhet, barn som spiller fotball og leker langs veien, kvinner som henter vann, kuer som beiter, minibuss taxier som virvler opp stoev fyllt med 20 mennesker som smiler og vinker (eh...kanskje de ler av den rare hvite fyren som loeper langs veien...). Iallefall, flott joggetur.